Visborgstøtta
I juni 1657 erklærte danskekongen, Fredrik III krig mot Sverige. Det ble under ledelse av Jørgen Bjelke satt opp en hær på vel 2000 mann i Trøndelag. En stor del av denne styrken gikk i august samme år via Stene skanse på vei mot Jämtland. Like før jul kapitulerte Frösö skanse, og Bjelkes hær hadde kontroll over Jämtland.
Utenfor København stod imidlertid svenskekongen, Carl X Gustaf og truet med å angripe byen. I februar 1658 ble det innledet fredsforhandlinger i den danske byen Roskilde. Forhandlingene førte blant annet til at Jørgen Bjelke måtte trekke seg ut av Jämtland, og at Trondhjems len skulle overføres til Sverige.
Sterke krefter i Norge, med Jørgen Bjelke i spissen satte i gang arbeid for å stable på beina en ny norsk hær som skulle ta Trondhjems len tilbake fra svenskene. På forholdsvis kort tid hadde de tropper fra Østlandet, Vestlandet og Nord-Norge rundt Trondheim by og ute på Trondheimsfjorden.
Da nordmennene ved hjelp av god etterretning fikk greie på at en svensk styrke på 500 soldater fra Upplands rytteri var på vei til unnsetning av Trondheim, ble to kompanier med til sammen 440 mann under ledelse av major Eilerik Visborg og kaptein Poul Birck sendt til Verdal. Ved trefninger her ved Stene skanse og ca 5 km lenger opp i dalen ble den svenske styrken drevet til bake og måtte gi opp forsøket på å komme fram til Trondheim.
Visborg-bautaen er reist til minne om EilerikVisborg og hans menns innsats her ved Stene skanse i dagene 30. september til 2. oktober 1658.
I 1671 ble Elerik Visborg adlet under navnet von Wisburg, fra 1683 var han kommandant ved Akershus festning.