Vaterholmen leir

Vaterholmen leir ligger ved Inna. ca 1,5 km vest for fjellgalleriene i De Værdalske Befestninger. Leiren ble bygget i årene 1915 – 1920. Opprinnelig som forlegning, eller ”fredsetablissement”, for De Værdalske Befestninger. Tyskerne brukte leiren under 2. verdenskrig, og fra 1951 fikk Verdal HV-område anledning til å bruke leiren i øvingsøyemed. Fra 1953 ble forvaltningsansvaret for leiren overført fra Hæren til HV-13, etter det ble leiren brukt i forbindelse med kurs og øvelser for hele HV-området. Bygningsmassen i leiren ble både utvidet og godt vedlikeholdt fram til at Forsvaret solgte leiren i 1996 og all militær aktivitet i Vaterholmen opphørte. Leiren eies nå av private.

Vaterholmen leir

Hva kommer navnet Vaterholmen av?

Det finnes flere teorier om hva navnet kommer av, en er at det er avledet av vader-holmen, altså at det har vært vadested der før det ble bygget bru over elva.

En annen teori, som navneforskere og lokalhistorikere holder for mer sannsynlig, er denne:
Det må ha vært en holme i elva som har hatt navnet Vaterholmen, og som så har gitt navn til stedet. Dette har antagelig vært holmen nedenfor brua, den som i dag heter Buholmen.

Ved bygging av bru hadde de også før i tida bruk for nivellering. Det gjorde de med at de satte opp en vater eller ei ”rei” til side for brua – et bord som ble oppsatt helt vannrett for å sikte over, for å ha kontroll med høydenivået på begge sider av elva. Det antas at dette har skjedd på holmen i elva, og at holmen etter det har blitt kalt vater-holmen. Etter en tid har denne benevnelsen gått over til å bli stedsnavnet Vaterholmen, og brua over Inna er blitt til Vaterholm bru.

Like ved brua var det en liten heim, husmannsplassen Inndalsvald under gården Øster-Inndal. I 1870 kjøpte Statens vegvesen denne plassen for å bruke den til vegvokterbolig, den fikk selvsagt navnet Vaterholmen. Den første vegvokteren som bodde der med sin familie het Martinus Johannesen Fergeberg. Han og kona Ane hadde åtte barn som alle tok Vatterholm til etternavn. Dermed ble navnet på holmen ved brua over elva også et familienavn i Verdal.

Ved Norsk Folkemuseum eksisterer det en tegning av Vaterholm bro fra omkring 1840. Det dreier seg sannsynligvis om den brua som ble bygget da Karl Johans veg ble anlagt. På denne tegninga ser vi bl.a. ”Tacksamhetssteinen” som ble satt opp i 1825. Bua på ”Buholmen” vises også. Dette er imidlertid ikke den første brua på stedet. Allerede på et kart fra 1807 er det avmerket bru over Inna her.

Soldat Edvard Larsen på nøytralitetsvakt ved Vaterholm bro ca 1915.

Soldater i Vaterholmen ca 1915.