Trefninger ved Stene Skanse

Krig med Sverige 1657 – 1660

I juni 1657 erklærte danskekongen, Fredrik III krig mot Sverige

I juni 1657 erklærte danskekongen, Fredrik III (bilde til venstre) krig mot Sverige. Det ble under ledelse av Jørgen Bjelke satt opp en hær på vel 2000 mann i Trøndelag. En stor del av denne styrken gikk i august samme år via Stene skanse på vei mot Jämtland. Like før jul kapitulerte Frösö skanse, og Bjelkes hær hadde kontroll over Jämtland.

Utenfor København stod imidlertid svenskekongen, Carl X Gustaf og truet med å angripe byen. I februar 1658 ble det innledet fredsforhandlinger i den danske byen Roskilde. Forhandlingene førte blant annet til at Jørgen Bjelke (bilde under) måtte trekke seg ut av Jämtland, og at Trondhjems len skulle overføres til Sverige.

Jørgen Bjelke

Noe av det første svenske myndigheter gjorde etter at de hadde inntatt Trondheim, var å legge harde skatter på innbyggerne, og å

skrive ut 2000 soldater, deriblant ca 70 verdalinger, som skulle til Baltikum for å slåss for svenskekongen. (Se “Verdalinger under svensk fane i øst”)

Sterke krefter i Norge, med Jørgen Bjelke i spissen satte i gang arbeid for å stable på beina en ny norsk hær som skulle ta Trondhjems len tilbake fra svenskene. På forholdsvis kort tid hadde de tropper fra Østlandet, Vestlandet og Nord-Norge rundt Trondheim by og ute på Trondheimsfjorden. Den norske hæren var på til sammen litt over 3000 mann.

Da nordmennene ved hjelp av god etterretning fikk greie på at en svensk styrke på 500 soldater fra Upplands rytteri var på vei til unnsetning av Trondheim, ble to kompanier med til sammen 440 mann under ledelse av major Eilerik Visborg og kaptein Poul Birck sendt til Verdal. Ved trefninger her ved Stene skanse og ca 5 km lenger opp i dalen ble den svenske styrken drevet til bake og måtte gi opp forsøket på å komme fram til Trondheim.

Svenskekongen Carl X Gustav

Svenskekongen Carl X Gustav (bilde til venstre) ble mektig vred da han fikk vite at denne ekspedisjonen hadde mislyktes. Han skrev i brev til lederen for ekspedisjonen, oberst Drakenberg, at han var “illa till fridz”, og at “Eder ordre hafwer warit att gaa till Trundheimb och icke tillbaka…” (Se “..att respectera bönder är ett enfalldigt stycke…”)

Etter dette ble Trondheim by beleiret – og beskutt – av de norske styrkene i ca 2 mnd.
I midten av desember gav svenskene opp okkupasjonen av landsdelen og trakk seg ut av landet.

Den store Nordiske krig

I 1718 er det på nytt kamper ved Stene skanse. Denne gangen er det General Armfeldt som forsøker å ta Trondheim. Han kommer med en styrke på bortimot 10 000 mann.

Det ser imidlertid nå ut til at svenskene har lært av tabben for 60 år siden. Bare en liten markeringsstyrke kommer rett mot skansen for å lage nok uro til å tiltrekke seg nordmennenes oppmerksomhet. Hovedstyrken går skogleies sør for skansen, kommer fram i Tromsdalen og angriper skansen bakfra. Etter korte kamper ved Levring, må nordmennene gi opp å forsvare skansen.

Da svenskene trakk seg ut av landet ved nyttårstider i 1719, ble bygningene i tilknytning til skansen brent. Jordvoller og palisade forsvant i årenes løp. Skansen var i ferd med å bli glemt. Helt til lokale ildsjeler med sære historieinteresser fant på å ville rekonstruere deler av det gamle anlegget.

Stene Skanse - 1

Stene Skanse - 2

Stene Skanse - 3