Skavhøggen

Paul Ottar Haga som "Skavhøggen" i 1995

Paul Ottar Haga som «Skavhøggen» i 1995

Korporal Ola Skavhaug, eller Skavhøggen, er den soldaten fra Verdal vi vet mest om i forbindelse med krigen i 1808 – 1809 og tida der omkring. Mange fortellinger om Skavhøggen, både fra krigen mot Sverige, og fra hans meget dramatiske liv i det sivile, lever fortsatt. Her er en kort oppsummering av enkelte kapittel i ”Sersjant Skavhaugs saga” skrevet av Torbjørn Presvik og utgitt i 1964.

Ole Skavhaug ble født på Nerskavhaug den 23. januar 1777. I følge tradisjonen stod mora hans ved grua heime på Nerskavhaug og fødte guten. Det fortelles at han skjøt sin første bjørn i Fersdalstraktene da han var 16 år gammel. Tradisjonen forteller videre at han tidlig opparbeidet gode ferdigheter både med ski og børse.

Ole Skavhaug ble innrullert i Snåsas skiløperkompani, Verdalske fordeling, i 1799. Hans første kompanisjef var L. D. Klüver på Bjartnes, som senere ble major og som også er kjent for sin ”bondepraktika”.

Tragedien på Garnes

Den 5. mai 1806 fødte Kirsti, datter av Peder Garnes, en datter. Som far er oppført skiløper Ole Skavhaug. Det fortelles at Peder Garnes ikke var særlig glad for forholdet mellom hans datter og Ole fra naboheimen. Ole skal ha vært på Garnes kvelden den 29. juli 1806 for å forsøke å komme til enighet med Peder, og få han til å gå med på å la Kirsten gifte seg med Ole. Forsøket var imidlertid mislykket

Samme natt får Garnes besøk av to svenske menn som er ute etter å skaffe seg lettvint rikdom. De dreper Peder Garnes, sønnene Rasmus og Lars, og datteren Kirsti. Sønnen Ole ble hard såret, men klarte å gjemme seg unna. Kirstis 13 uker gamle datter – som Ole Skavhaug var far til – ble ikke skadet. Det var kjent i bygda at forholdet mellom Ole Skavhaug og Peder Garnes var noe anstrengt. Da Ole ble klar over hva som hadde hendt, følte han nok at enkelte var inne på den tanken at dette hadde han noe med. Det kom imidlertid snart for en dag at to mistenkelige svensker var observert i området dagene før rovmordet. Ole bestemte seg for å dra etter kjeltringene og ta de med tilbake til Norge. Han lovte at dersom han ikke greide det, skulle han aldri vise seg i Verdalen mer. Det ble en strabasiøs tur innover i Sverige. Etter syv døgn nådde han igjen karene i Hammerdal (vel 30 mil innenfor grensa). Ved hjelp av svenske myndigheter fikk han de arrestert, og han fikk ordnet med formell utlevering til Norge.

Den 19. august stod følgende å lese i Adresseavisen:
Gjerningsmennene til det på gården Garnes, natten til den 30. juli begåtte gyselige mord, er nu pågrepne. Den ene er en skredder ved navn Ole Nordlien (Bergmann), som i nogle tid har oppholdt seg her i bygden, og den andre en student ved navn Nils Toldsteen, begge fra Sverige. De ankom lørdag den 16de kl 91/2 …

Avisen skriver videre at Ole Skavhaug nå med ett er blitt Trøndelagens mest kjente mann, både aktet og æret. Så forteller de videre på en ganske tabloid måte om forholdet mellom Ole og Kirsti, og om at Peder Garnes nektet datteren å gifte seg med Ole.

Nils Tolsteen og Ole Bergmann ble dømt til døden, ved å settes på steile og hjul. Henrettelsen fant sted den 20. mai 1807 på Ilevollen i Trondheim, utenfor General von Schmettows hus.

Krig

Ordre om mobilisering kom til generalkommandoen i Trøndelag den 26. januar 1808. Da mobiliseringen ble satt i verk, viste det seg at det var for lite underbefal, dermed ble en del menige soldater, deriblant Ole Skavhaug forfremmet til reformekorporal (han hadde ikke underoffisersskole). Så å si hele Snåsa Skiløperkompani ble mobilisert og satt inn i grensevakt fra Snåsa i nord til Meråker i sør. Skavhaug hadde kommandoen over 12 – 14 mann og var for det meste på vakt i Sul. Skiløperkompaniet var i følge en rapport av 31. mars 1808 plassert slik:

Stormoen 1 ammunisjonstropp mot Indal 1 gefreider med 6 mann
 Lillemoen arierpost 1 gefreider med 6 mann
 Åsen, Karlgård 1 gefreider med 6 mann
 Tømte observasjonspost 1 gefreider med 3 mann
Sulstua  forpost 1 underoff. med 12 mann
2 ½ mil nord for Brattås 1 underoff. med 12 mann
Innsvatnet – Brattås (patrulje) 1 gefreider med 4 mann
 Feren – Meråker (patrulje) 1 underoff. med 6 mann
Foren (patrulje) 1 underoff. med 12 mann

Det skjedde i hvert fall to svenske innfall nedover mot Sul våren 1808. Både den 1.april og

den 6. mai beveget en svensk avdeling under ledelse av kaptein Poignant seg mot Sul. Det heter imidlertid at svenskene ikke hadde noe å stille opp med i forhold til nordmennenes skiferdigheter, og de valgte begge ganger å trekke seg tilbake etter å ha forvoldt en del oppstyr og spetakkel. Det er ikke meldt om noen falne fra noen av disse hendelsene.

Ole Skavhaug var med i begge disse trefningene i Sul, og der som ellers hadde han utmerket seg framfor de andre, både under- og overordnede.

Felttoget mot Jämtland august 1808

Som nevnt tidligere bestod felttoget av tre kolonner, hovedkolonnen gikk opp gjennom Verdalen, over Sul og mot Skalstugan. De to andre kolonnene gikk over Feren og Meråker. Hovedkolonnen kom fram til Skalstugan den 9. august. Den 15. var hele styrken samlet ved Sta, og rykket fram mot Järpen. Major Coldevin besatte høyden på vestsida av Järpstrømmen og åpnet ild mot skansen. Rapportene fra trefningen forteller at en soldat ble drept, og fem såret (blestret). Den drepte var en av korporal Skavhaugs menn, Erik Sagvolden. Det fortelles at Ole Skavhaug bar han bort fra kampplassen og var hos han til han døde.

Etterretningsoppdrag

Skavhaug ble også benyttet i etterretningsoppdrag, han rekognoserte i Jämtland før felttoget, og det var sannsynlig han som brakte meldinger til Prins Christian August om russernes styrker i Nord-Sverige. Den 10. mars 1809 skriver prinsen til general Staffeldt ved Elverum bl.a.: ”Augenzeugen berichten, dass die Russen im Anfang vorrigen Monats Uber Torneå in Wester-Botten vorgeruckt. Halten Sie dieses mit der Meldung des Underofficer Schafhau und mit den Ausserungen des Ankersvärds zusammen……”

Altså får vi her høre at verdalingen Ole Skavhaug hadde levert en melding som både prinsen og general Staffeldt kjenner.

Danebrogsordenen

Ut på høsten 1808 tildeler kongen i København Danebrogskorset til en del soldater som hadde utmerket seg mest i krigen. Ole Skavhaug er selvsagt en av dem som får medalje. Major Coldevin skriver følgende i sin omtale:

”Korporal Ole Skavhaug av skiløperene er den der ved alle anledninger har utmerket seg. Flere ganger viste han ved snedighet at forskaffe seg kunnskaper om fienden, feldte selv 2 fiender og såret en av fiendens adjutanter.»

Den 21. desember var det stor parade i Trondheim hvor alle som ble tildelt Danebrogs-ordenen var invitert.

Jämtlandstoget i 1809 og freden i Bleckåsen

General von Krogh gav ordre om at det skulle foretas et innfall mot Jämtland for å lette den russiske front i Sverige. Dette var meget vanskelig å gjennomføre da styrkene var veldig dårlig utstyrt. Både nødsår og handelsblokade hadde etter hvert satt sitt preg også på de militære. De manglet både våpen og klær, og kavaleriet manglet hester. Von Krogh kalte sammen avdelingene til en ni dagers øvelse i nedre del av Levanger/Verdal, med Skånes som hovedkvarter.

Troppene ble fordelt i tre kolonner:

  • 1.kolonne hadde 30 dragoner til hest og 450 til fots, pluss en del infanteri og skiløpere, 70 regimentsartillerister og 100 landvernssoldater.
  • 2. kolonne hadde ca. 200 mann, og bestod av skiløpere, infanterister og en del landvernssoldater. Det er sannsynlig at Ole Skavhaug var i 2. kolonne.
  • 3. kolonne hadde 30 dragoner til hest og 700 til fots, en del infanteri, skiløpere og landvern.

Den 4. og 5. juli stod troppene marsjklare ved Stene og på Stjørdalshalsen.

1. kolonne rykket fram over Vuku, Skjækermoen, Brattåsen og gikk mot Kallstrømmen. Der laget de flåter for å komme over strømmen. Under denne overfarten drukne 4 mann. De passerte Kallstøms skanse som var forlatt, og de møtte ingen motstand. Fra Kallsedet dro kolonnen videre på østsida av Kallsjøen mot Kall kirke.

Kolonne nr. 2 marsjerte over Stene – Sul – Skalstugan og til Järpen skanse. 3. kolonne gikk opp gjennom Stjørdal – Meråker – Skurdalsporten – Sta – Åre og til Järpen. I området ved Järpen skanse var hele styrken samlet den 16. juli. Skansen var forlatt og de norske demonterte skansen og anla nye forskansninger nærmere Järpstrømmen. Mens de norske styrkene lå ved Järpen kom det melding om at russerne hadde sluttet fred med svenskene, dermed hadde felttoget ingen hensikt lenger. Likevel settes den norske styrken i bevegelse østover da kaptein Krogh (sønn av generalen) får kjennskap til at en svensk avdeling under kommando av general von Døbeln var under frammarsj og var kommet til Frösöen.

Den 24. juli sender kaptein Krogh et brev til general von Døbeln og gir beskjed om at han akter å marsjere tilbake til Norge. Det endte med at von Døbeln, som tidligere hadde sagt at han skulle ”nedskjuta normännen så at tarmarna skolas fästna i trädtopparna…”, ønsket et møte med kaptein Krogh. De møttes ved Bleckåsen og ble enige om at de norske avdelingene skulle få dra uhindret tilbake til Norge. Våpenstillstandsavtalen ble skrevet av generalen med ryggen til en soldat som skrivebord.

Korporal Ola Skavhaug

Korporal Ola Skavhaug bærer den falne Erik Sagvolden bort under kampen ved Järpskansen (Tegning av A. Block fra ”En helt av folket”)

Minnesteinen ved Bleckåsen

Minnesteinen ved Bleckåsen