Atkomsten til galleriene – en utfordring
Synes du at oppgangen til festningen er strabasiøs? Du er i så fall ikke den første…
Under nøytralitetsvakta i forbindelse med 1. verdenskrig, var soldatene forlagt i festningsgalleriene. Det var kontinuerlig utsatt vaktpost mellom søndre og nordre festningsgalleri, og ved Vaterholmen bro. I starten var det ikke netting på utsida av stien, og på den øverste, loddrette strekningen, var det ikke fast jernstige slik vi har i dag, men kun en bevegelig taustige. I mørke netter med snøfokk og is var det således ikke helt ufarlig å gå opp her.
Det fortelles at når det ankom nytt kull med soldater som skulle betjene festningen, var det om regel et par mann som vegret seg for oppstigningen til festningen. Disse ble utstyrt med tau om livet, og ble beordret til daglige selvøvelser i den siste del av oppstigningen. Etter en ukes tid hadde de opparbeidet så mye erfaring og rutine at de fleste syntes det bare var morsomt…
På grunn av den ikke helt ufarlige atkomsten til galleriene, var det om vinteren vaktskifte hver tredje time, i stedet for annenhver time som er det vanlige.