De Værdalske befestninger

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge legge ned grensefestningene sør for Kongsvinger. Våpnene fra de nedlagte festningene ble etter 1905 disponert til forsvar av Midt-Norge. Derfor ble De Stjør- og Værdalske Befestninger bygd. Anleggsarbeidet ble påbegynt ved nyttår i 1909 og anleggene stod ferdig i august 1911.

De Værdalske Befestninger består av to fjellgallerier, Søndre og Nordre Galleri sprengt inn i fjellet på hver sin side av elva Inna ca. 1,5 km øst for Vaterholmen. I tillegg er det et stjerneformet blokkhus oppe på berget like ovenfor Vaterholmen.
Festningen ble nedlagt på midten av 1930-åra. I 1966 ble portene igjensveiset og hengebruer og trapper fjernet for å gjøre festningene utigjengelig.

Fra tidlig på 1990-årene er det utført et omfattende arbeid av frivillige for å gjøre festningsanleggene tilgjengelig for publikum. Blokkhuset ble Nordre Galleri ble gjenåpnet på midten av 1990-åra. Fra sommeren 2005 er Søndre Galleri, som det siste av anleggene innenfor De Værdalske Befestninger, også åpent for publikum.

Festningens oppgave

Festningens hovedoppgave var å yte motstand i første fase av et eventuelt angrep på Norge, slik at man fikk den nødvendige tid til å mobilisere og disponere de øvrige styrker på mest mulig hensiktsmessig måte.
Festningen som forlegning
I samtlige rom og forbindelsesganger var det bølgeblikk i taket, i oppholdsrommene var det også bølgeblikk på veggene. Belysningen i rommene fikk man fra dagslys gjennom lyssjakter i fjellveggen, og fra parafinlamper. Oppvarmingen ble besørget av en vedovn i hvert oppholdsrom. I kjøkkenet var det dessuten komfyr med bakerovn.

Brønner inne i galleriene skulle skaffe vann til mannskapene i en måned. Vannet kommer via naturlig tilsig fra fjellet, vann fra bølgeblikktakene ble ført til kummen via takrenner av sink. Man kunne også frakte vann fra Nordre Galleri over til Søndre Galleri ved hjelp av en løpestreng. Etter de opprinnelige planene skulle mannskapene bo i festningsgalleriene under tjenesten. Det var kaldt og fuktig inne i festningen og mannskapene ble mye plaget av sykdom. Byggingen av Vaterholmen leir ble derfor påbegynt allerede under 1. verdenskrig.

Nøytralitetsvakt, krig og øvelser

Under 1. verdenskrig var festningene bemannet med en vaktstyrke. Fram til 1926 var det årlige øvelser her. I 1926 ble anlegget ”stilt i reserve” og bergartilleriet hadde sin siste øvelse her i 1936. Tyskerne inntok Vaterholmen leir i august i 1940 og brukte festningene som vakt- og utsiktsposter. Heimevernet hadde ansvaret for festningene fra 1952 til 1966.