I 1870-årene anskaffet det norske forsvaret en mengde feltkanoner av 8,4 cm kaliber. Like før 1900 ble disse erstattet av mer hurtigskytende 7,5 cm feltkanoner. De «gamle» 8,4 cm kanonene ble overført til Festningsartilleriet og to av de ble installert i nordre galleri i De Verdalske befestninger i 1913. Det er imidlertid ingen god idé å avfyre en feltkanon uten rekylbrems inne i en festning.
Når kanonen avfyres,vil den som følge av den kraftige rekylen bevege seg et stykke bakover og således komme ut av stilling. Artilleriets konstruksjonskontor utarbeidet derfor et rekylbremsesystem som disse kanonene ble montert i, det såkalte Calmeyers rekylbremsesystem. Rekylbremsen skulle hindre at kanonen kom ut av stilling når den ble avfyrt, og man slapp dermed å rette den inn på nytt. I tillegg var det mulig å oppbevare ammunisjonen nærmere kanonen når denne stod tilnærmet stille ved avfyring, og mannskapene behøvde heller ikke å trekke seg så langt unna kanonen for hvert skudd. Alt dette førte til at skuddtakten økte betydelig i forhold til når kanonen ble avfyrt uten rekylbremsing.
Prøveskyting med Calmeyers rekylbremsesystem ved Oscarsborg festning i 1909 viste at man kunne skyte opp til fire skudd i minuttet med rimelig treffsikkerhet, og konklusjonen var at: kanonens skuddhastighet ved anvendelsen av bremsen i betragtelig grad er blit forøket anser man hævet over enhver tvil .
Calmeyers rekylbremsesystem ble montert på kanonene i Nordre galleri.
8,4 cm-kanonene finnes i Festningsartilleriets oversikter helt fram til i 1940. Siste gang de var i bruk, var under kampene ved Hegra Festning i 1940. Da tyskerne så hva slags skyts de var blitt beskutt med, mente de at nordmennene hadde brukt kanoner fra Napoleonstiden…
De to kanonene som stod i Nordre galleri ble fjernet av tyskerne i juli 1943 og «unødig» utstyr som bl.a. Calmeyers rekylbremser ble kastet ned i ura ovenfor elva.
I vår fant vi sylinderen til en Calmeyers i elva nedenfor Nordre galleri. Stor stas.